Leselyst og skriveglede
For at elevene skal oppleve og erfare leseglede, har vi på vår skole tilpasset leseopplæring. Alle blir kartlagt i starten av 1.klasse, og så får de lesekort/bøker ut fra hvor de er i leseutviklingen. Elvevene har leselekse hver dag, og på skolen leser vi med barna 4-5 ganger i uken. Det vil si at elevene leser til en voksen, og den voksne støtter og veileder barnet i lesingen. Etterhvert i leseutviklingene er det viktig at de voksne spør barna om hva de har lest. Dette får å se at elevene, i tillegg til avkoding, også har utviklet leseforståelse.
På vår skole er vi så heldige å ha et bibliotek som elevene får benytte. I starten låner de bøker for å se i og for at foreldrene kan lese til dem. Når de er kommet så langt i leseutviklingen at avkoding og forståelse er på plass, får de også låne bøker som de har lekse i. Det at elevene får leselekse i selvvalgte bøker, ser jeg er en stor motivasjonsfaktor. Jeg hadde en gutt for noen uker siden som gikk fra lettlest bøker og over til bibliotekbøker. Da han hadde noen få sider igjen av boken, hadde vi en samtale om lesingen hans. Vi kom frem til at han syntes lettlestbøkene begynte å bli veldig lette, og at de ikke var så spennende lenger. Jeg sa også til han at jeg syntes han var blitt så stødig å lese. Vi kom sammen frem til at når han var ferdig med denne boken, skulle han få gå ned på biblioteket å låne seg en egen lesebok. Gutten lyste opp, og uttrykte en stor glede over dette. Etter at han fikk låne seg en selvvalgt bok, har motivasjonen og leseutviklingen økt betraktelig. Det er viktig at vi voksne følger nøye med elevenes utvikling, snakker med dem og sammen kommer frem til ulike mål. På denne måten føler elevene at de blir tatt på alvor, føler seg sett og hørt.
Vi leser høyt for elevene nesten hver eneste dag. Lesing skal oppleves som noe som er viktig for barna, noe som gir verdifull kunnskap og estetiske opplevelser. Anne Høigård skriver i sin bok "Barns språkutvikling ,muntlig og skriftlig" at når vi lytter til høytlesing, skaper vi indre bilder av det som skjer. Gjennom fantasien vi lager oss, utvider vi også vårt erfaringsområde til miljøer og situasjoner som ikke er virkelig. Vi holder på å lese "Charlie og sjokoladefabrikken" nå, og barna stråler opp når det snakkes om elver av sjokolade. De bobler over av iver etter å snakke om ideer de har om hvordan de ønsker å ha det. Dette gjør at utviklingen av språk og begrep styrkes.
Gjennom høytlesing får elevene kunnskaper om hvordan fortellinger er bygd opp. Når vi holder på med tema "Eventyr" på skolen, er elevene mestre på å fortelle hvilke kjennetegn et eventyr har. Eventyr er den sjangeren barn i tidlig alder hører mest, og dermed lærer de seg hva som er særegent for disse fortellingene. Gjennom å lese mye for barn, er muligheten der til å stimulere dem inn i en fantasiverden som gjør at elevene blir glade i bøker.
For å stimulere eleven til å skrive, er det viktig at vi legger til rette for oppgaver som motiverer. Vi har uteskole hver uke, der ungene får mange inntrykk. Disse inntrykkene får de skrevet i uteskoleboken sin og i tillegg får de tegne en tegning som står til teksten. Noen ganger tegner de først, for så å få ideer om hva de skal skrive, mens andre ganger begynner de å skrive. Å "tømme bilde" er også en fin metode å øke skrivelysten på. Da får hver elev et bildekort som de skal skrive ut fra. Det er viktig at de får se bildekortene og selv bestemme hvilket bilde de ønsker. På denne måten har man større sjanse for at skriveøkten skal bli velykket for eleven. Denne oppgaven er lett å tilpasse alle elevene. De som er svake kan skrive ord, mens de som er kommet lengre i skriveutviklingen kan skrive korte setninger eller fortellinger.
En annen måte som kan øke skrivelysten er "hentediktat". Læreren legger da 4-5 lettlestbøker rundt i klasserommet, og slår opp på en valgt side. Det er som regel 4-5 setninger på disse sidene, og meningen er at elevene skal skrive så mange setninger de klarer. Elevene sitter på plassene sine, og når lærer sier "da setter vi i gang", velger elevene fritt hvilken bok de vil begynne med. Elevene skal så huske den øverste setningen de leser, og så gå tilbake til plassen og skrive den ned i skriveboken sin. Deretter skal de gå tilbake til samme bok, og huske neste setning. Denne aktiviteten er også lett å tilpasse hver elev. De svakeste får beskjed om å skrive 1-2 setninger, og deretter kan de gå videre til neste bok, og gjøre det samme.I denne øvelsen får elevene trening i å lese, huske og skrive. Barna går i skytteltrafikk i klasserommet, lydløst siden de må huske setningene og med stor iver.
På vår skole er vi så heldige å ha et bibliotek som elevene får benytte. I starten låner de bøker for å se i og for at foreldrene kan lese til dem. Når de er kommet så langt i leseutviklingen at avkoding og forståelse er på plass, får de også låne bøker som de har lekse i. Det at elevene får leselekse i selvvalgte bøker, ser jeg er en stor motivasjonsfaktor. Jeg hadde en gutt for noen uker siden som gikk fra lettlest bøker og over til bibliotekbøker. Da han hadde noen få sider igjen av boken, hadde vi en samtale om lesingen hans. Vi kom frem til at han syntes lettlestbøkene begynte å bli veldig lette, og at de ikke var så spennende lenger. Jeg sa også til han at jeg syntes han var blitt så stødig å lese. Vi kom sammen frem til at når han var ferdig med denne boken, skulle han få gå ned på biblioteket å låne seg en egen lesebok. Gutten lyste opp, og uttrykte en stor glede over dette. Etter at han fikk låne seg en selvvalgt bok, har motivasjonen og leseutviklingen økt betraktelig. Det er viktig at vi voksne følger nøye med elevenes utvikling, snakker med dem og sammen kommer frem til ulike mål. På denne måten føler elevene at de blir tatt på alvor, føler seg sett og hørt.
Vi leser høyt for elevene nesten hver eneste dag. Lesing skal oppleves som noe som er viktig for barna, noe som gir verdifull kunnskap og estetiske opplevelser. Anne Høigård skriver i sin bok "Barns språkutvikling ,muntlig og skriftlig" at når vi lytter til høytlesing, skaper vi indre bilder av det som skjer. Gjennom fantasien vi lager oss, utvider vi også vårt erfaringsområde til miljøer og situasjoner som ikke er virkelig. Vi holder på å lese "Charlie og sjokoladefabrikken" nå, og barna stråler opp når det snakkes om elver av sjokolade. De bobler over av iver etter å snakke om ideer de har om hvordan de ønsker å ha det. Dette gjør at utviklingen av språk og begrep styrkes.
Gjennom høytlesing får elevene kunnskaper om hvordan fortellinger er bygd opp. Når vi holder på med tema "Eventyr" på skolen, er elevene mestre på å fortelle hvilke kjennetegn et eventyr har. Eventyr er den sjangeren barn i tidlig alder hører mest, og dermed lærer de seg hva som er særegent for disse fortellingene. Gjennom å lese mye for barn, er muligheten der til å stimulere dem inn i en fantasiverden som gjør at elevene blir glade i bøker.
For å stimulere eleven til å skrive, er det viktig at vi legger til rette for oppgaver som motiverer. Vi har uteskole hver uke, der ungene får mange inntrykk. Disse inntrykkene får de skrevet i uteskoleboken sin og i tillegg får de tegne en tegning som står til teksten. Noen ganger tegner de først, for så å få ideer om hva de skal skrive, mens andre ganger begynner de å skrive. Å "tømme bilde" er også en fin metode å øke skrivelysten på. Da får hver elev et bildekort som de skal skrive ut fra. Det er viktig at de får se bildekortene og selv bestemme hvilket bilde de ønsker. På denne måten har man større sjanse for at skriveøkten skal bli velykket for eleven. Denne oppgaven er lett å tilpasse alle elevene. De som er svake kan skrive ord, mens de som er kommet lengre i skriveutviklingen kan skrive korte setninger eller fortellinger.
En annen måte som kan øke skrivelysten er "hentediktat". Læreren legger da 4-5 lettlestbøker rundt i klasserommet, og slår opp på en valgt side. Det er som regel 4-5 setninger på disse sidene, og meningen er at elevene skal skrive så mange setninger de klarer. Elevene sitter på plassene sine, og når lærer sier "da setter vi i gang", velger elevene fritt hvilken bok de vil begynne med. Elevene skal så huske den øverste setningen de leser, og så gå tilbake til plassen og skrive den ned i skriveboken sin. Deretter skal de gå tilbake til samme bok, og huske neste setning. Denne aktiviteten er også lett å tilpasse hver elev. De svakeste får beskjed om å skrive 1-2 setninger, og deretter kan de gå videre til neste bok, og gjøre det samme.I denne øvelsen får elevene trening i å lese, huske og skrive. Barna går i skytteltrafikk i klasserommet, lydløst siden de må huske setningene og med stor iver.